Kommune: Froland
Fylke: Aust-Agder
Forvaltningsplan for Urdalen naturreservat (Fylkesmannen I Aust-Agder)
 |
Urdalen naturreservat |
VEGETASJONTRESLAGSFORDELING OG VEGETASJONSTYPEROmrådet består i all hovedsak av varmekjær edelløvskog på god bonitet og har høy diversitet av karplanter. Bekkedalen som løper gjennom området (Urdalen) består av alm-lindeskog, med noe friskere utforming enn vanlig med mye ask, mens lågurt-eikeskog er dominerende vegetasjonstype i resten av området. Denne vegetasjonstypen er godt utformet sentralt i sørvendt li mot Seljestølvatnet og i vestvendt li mot Urdalen. Utformingen er rik amfibolitt-type med arter som myske, blåveis, fingerstarr, svarterteknapp, myskegras, skogfaks, kranskonvall, vårerteknapp, kransmynte og krattfiol. Løsmassedekket varierer en del, og de rikeste amfibolitt-typene veksler med fattigere utforminger der plantene har mindre kontakt med basisk berg og forvitringsmateriale. Grunnlendte, xerofile lågurt-eikeskoger finnes også representert flere steder. Dette er skogtyper med glissent tresjikt av eik og furu, små lindekratt og godt utviklet feltsjikt med bl.a. svarterteknapp, blodstorkenebb, smørbukk, knollerteknapp, blankstorkenebb, stankstorkenebb og kantkonvall. Øverst og nederst i den sørvendte lia blir feltsjiktet gjennomgående fattigere, med mindre artsrik lågurteikeskog og en god del blåbær-eikeskog. Nederste del av lia helt i sørvest inneholder generelt noe fattigere vegetasjon enn resten av lia, med edelløvtrær og et større parti med mye ung osp. En markert skjæring mellom to amfibolittrygger i denne delen av reservatet inneholder imidlertid rikere vegetasjon med bl.a. ask og svartor. Blåbær-eikeskog og partier med lyngrik furu-(eike) skog finnes også i områdets nordøstre del. I steinete og bratte partier finnes noe alm-lindeskog. Både lågurt-eikeskog og alm-lindeskog
som har status som truede vegetasjonstyper forekommer på lokaliteten.
Det er særlig interessant at mye av lågurt-eikeskogen på
lokaliteten er av den særlig rike typen amfibolitt-eikeskog. Dette
er den rikeste eikeskogstypen, som trolig i svært liten grad er representert
i Aust-Agders øvrige edelløvskogsreservater.
|
SOPPMed hensyn på sopp er Urdalen blant de aller rikeste edelløvskogsreservatene i Aust-Agder, og det er gjort særlig mange registreringer øst i reservatet, også utenfor vernegrensa. Av markboende sopp er det registrert 7 rødlistearter i reservatet, hvor av 2 er sårbare (VU) og 5 er nær truet (NT), se tabell 1. Arten Tremellodendropsis tuberose har per i dag kun 9 kjente lokaliteter i Norge. 5 rødlistede vedboende sopp er registrert, alle i kategorien NT (figur 3 og tabell 1).På grunn av den sparsomme forekomsten av dødt trevirke og gamle trær i reservatet, er variasjonen blant vedboende sopp begrenset, og råtevedfungaen knyttet til eik må sies å være dårlig utviklet sammenliknet med lokaliteter andre steder i regionen. Den eldste skogen på lokaliteten, på kollene øst for bekkedalen, har klart størst tetthet av interessante eikearter. Av ikke-rødlistede sopparter er det registrert noen svake signalarter som furustokk-kjuke, stor ospeildkjuke og kystrustkjuke. Dette er arter som er vidt utbredt i regionen. Like øst og sørøst for reservatgrensa, i området mot gården Seljestøl, er det registrert til sammen 10 rødlistearter blant sopp. Av disse er det 6 arter som ikke er ikke funnet inne i reservatet. LAV OG MOSERDet er dokumentert 10 arter i lungenever-samfunnet knyttet til barken av trær med middels rik og rik bark (eik, lind, spisslønn). Lungenever er den klart hyppigste arten. Blant de øvrige artene er sølvnever (figur 4), grynfiltlav og vanlig blåfiltlav de mest kravfulle. Disse tre gode signalartene finnes på de tydelig gamle trærne på kollene øst i området, og på et fåtall trær i vestre deler. Grupper av trær flere steder på lokaliteten har nokså rike lungeneversamfunn. Imidlertid er den totale andelen trær på lokaliteten som har utviklet egnede barkforhold for rike samfunn av busk- og bladlav ganske lite. Potensialet for rikere samfunn (når edelløvskogen oppnår høyere alder) er meget godt, noe den forholdsvis rike forekomsten av lungenever indikerer.2 rødlistede lav er registrert i området: blomsterstry, med status VU, og skorpelaven almelav med status NT (tabell 1). Begge artene er registrert både innenfor og like utenfor reservatet. Mosefloraen er ikke undersøkt. På de mange små bergveggene i tilknytning til amfibolitt-rygger er det potensial for en rik moseflora. Figur 4: Sølvnever danner store rosetter på enkelte gamle eiketrær i Urdalen naturreservat. Figur 3: Eikegreinkjuke (NT) vokser på bark av gamle eiker. Høringsutkast av 10.8.2009: Forvaltningsplan for Urdalen naturreservat i Froland kommune Signalarter og rødlistearter blant lav og sopp som er registrert i Urdalen naturreservat
Stiftglye
Vanlig blåfiltlav
Flishinnelav
Sølvnever
Lungenever
Kystnever
Grynfiltlav
Stiftfiltlav
Kystårenever
Blomsterstry
Skorpelav
Sopp vedboende
Ospehvitkjuke
Begerfingersopp
Eikegreinkjuke
Kystrustkjuke
Furustokkjuke
Stor ospeildkjuke
Eikildkjuke
Ruteskorpe
Oksetungesopp
Sopp markboende
Kokskremle
Lundseigsopp
Kremlevokssopp
Røykkøllesopp
Grønn fåresopp
|
Området med rik edelløvskog |
